Den stakkars elgen fikk en brutal opplevelse med Simen (7) og Ellen (10) sitt huskestativ på horna i eplehagen til Jan Inge Rosland i Kroken. Torstein Eikhaugen (t.v.) fikk avlivet storoksen med stativrestene på. |
De siste dagene har den nyplanta eplehagen på gården Rosland ved Brødsjø i Kroken begynt å bære velsmakende fine frukter. Det har nabolagets konge ifra skogen oppdaget, og natt etter natt har den forsynt seg av frukten, som egentlig var forbuden.
I flomlys
Folka på gården hadde sett seg lei på at det var elgoksen som skulle stikke av med hele eplehøsten, så torsdag kveld satte Jan Inge Rosland opp ei stor 500 watt arbeidslampe til å lyse mot epletrærna, i håp om at elgen skulle bli skremt av lyset og holde seg vekk.
Men nei, - heller tvert imot. Elgen kom på sin vante kveldsvisitt, og i flomlyset fra lampa åt den grådig av eplene til det nesten ikke var ett eneste igjen, bortsett fra vintereplene, som ikke er modne ennå.
Huskestue!
-Klokka var litt før midnatt, og plutselig våkner vi av et forferdelig spetakkel like utenfor huset, forteller Jan Inge Rosland. -Vi styrter til vinduet, og der får vi se storelgen med ungenes huskestativ på horna! Mens den vettskremte elgen prøver å riste huskestativet av seg, snurrer tauene seg enda fastere.
-Etter å ha husert hagen rundt og revet istykker fire apaler, ville den sikkert komme seg tilbake til skogen og der den hørte hjemme igjen, forteller Rosland, som så sluttfasen av det vanvittige opptrinnet i lyset fra arbeidslampa.
Dro med seg løpestrengen
-Det bar så bakom uthuset og opp igjen på framsiden av det. Men der gikk elgen med huskestativet på hodet rett i løpestrengen til harebikkja vår, som forøvrig lå vettskremt inne i bikkjehuset og trodde vel ikke sine egne øyne og ører. Heldigvis ryker festet i låveveggen, ellers hadde elgen dratt med seg bikkja også ut på den ville ferden, og da hadde den fått sin bane.
Elgen tverrsnur og nå bærer det nedover jordene og den forsvinner i stummende mørke inn i skogen.
Skranglet som ei vegskrape
-Siden det var nytteløst å drive noe ettersøk og jakt på dyret nattestid, venter vi til tidlig på morgenen med å varsle jaktoppsynet, forteller Rosland.
Torstein Eikhaugen blir bedt om å ta jaktjobben, og den vel ett år gamle elghunden Thea blir med som assistanse. Det tar ikke lang tid før hunden har sporet opp elgen inne i et tett kratt.
-Jeg slepte bikkja på’n, men da elgen reiste seg og rista i horna, skrangla det som ei vegskrape fra restene av huskestativet. Bikkja ble livredd og lurte i all verden på hva slags dyr dette var, og kom som en rakett tilbake igjen. Men jeg sendte bikkja inn på elgen på nytt, og nå tok den stålos og jeg kunne skyte elgen på 15 meters hold.
Storelg
Maken til kommers er det heldigvis lenge mellom hver gang. Elgen hadde i sine desperate forsøk på å bli kvitt huskestativet fått skadet seg endel på beina, men ellers ikke andre synlige skader. Da den ble skutt var det kun tverrstanga og det ene stativbeinet igjen, foruten taurester surret rundt horn og hode. Resten var slått av og i filler underveis på den ville ferden.
Storelgen, som veide 240 kilo slaktet, skal bli lappskaus og festmat når Drangedal kirkes 225-årsjubileum feires kommende helg, med Agder-biskopen i spissen.